DAGBLADET

Gunnar Hultgreen

Kongen var uønsket da spesialsoldatene ble hedret- Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være tilstede

I dag kan Dagbladet avsløre at kong Harald ikke var ønsket på Akershus festning under markeringen.

Mange av dem som var til stede under seremonien stusset over at kong Harald selv ikke var til stede og at medaljene ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde.

Det er første gang siden andre verdenskrig utmerkelsen blir gitt.

Ikke ønsket
Flere kilder bekrefter også at den militære ledelsen av Forsvaret skal ha reagert med vantro da de fikk beskjed fra Forsvarsdepartementet om at kongen ikke fikk være til stede.

Når den militære ledelsen til slutt fikk gjennomslag og aksept for ønsket om å gi Krigskorset med sverd til soldater som deltar i internasjonale militære operasjoner, startet det virkelige dramaet:

Dette er så uforskammet og frekt imot majoriteten av det norsket folk og ikke minst Kong Harald at jeg mister ord!

(måtte utdype linken din Industribonden. Håper du ikke har noe imot det)

De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

FD-KRONIKK
Kåre Simensen, Stortingsrepresentant (Ap)

Jeg vil i denne kronikken ta utgangspunkt i den dagsaktuelle debatten rundt leveringsplikten til Aker-trålerne som har dukket opp på ny. Et viktig spørsmål som må stilles; hvem eier trålerkvotene, storkapitalen eller fellesskapet? Svaret er i utgangspunktet enkelt; de tilhører fellesskapet. Og dermed burde debatten ha vært avsluttet for lengst. Men det er den dessverre ikke.

Det debatten er et «godt eksempel» på, er at kampen og kontrollen til våre naturgitte ressurser kan bli vanskeligere enn vi hadde trodd. Vi ser at storkapitalen posisjoner seg, og at utsiktene til «varige» arbeidsplasser gjør det enklere å gi dem innpass. Det er også forhistorien til at Aker Seafoods i dag er i den posisjon de er. Løftet om varige arbeidsplasser ble for attraktivt. I dag sitter lokalsamfunn langs kysten igjen med nesten ingenting, mens storkapitalen opptrer som om de eier fellesskapets ressurser i havet. Noe de ikke gjør. Dagens situasjon er resultatet av at politiske partier på høyresiden mener, og fortsatt mener, at ved å slippe markedskreftene løs, så vil vi det gå oss vel og vi får leve vel i landet. Virkeligheten er dessverre ikke slik. Kapitalkreftene må holdes i ørene. Slippes de løs vil bunnlinja i selskapet gå foran det samfunnsansvaret de har ved å få tilgang til nasjonale ressurser eid av fellesskapet.

Samspillet politikk / kapital og tilgang til nasjonale ressurser er viktig. Politikken legger rammebetingelsene, og kapitalen følger disse. Men når kapitalen utfordrer politikken og rammebetingelsene, slik vi ser det skje i denne saken om trålkonsesjonene, må fellesskapet si fra og det gjør de. Det enkle – men tydelige budskapet er at hvis Aker Seafoods ikke overholder plikten om å levere fisken til anlegg i Finnmark, må trålkonsesjonene tas ifra dem. Vi som politikere på alle nivå, har mottatt dette budskapet og arbeider intenst inn mot regjering for at dette blir en realitet. Som politiker har det denne saken, men også andre eksempler, vist at det er svært viktig å være tydelig når rammebetingelsene for eksklusiv rett til våre felles ressurser gis. Innenfor olje- og gassektoren har det vært et ufravikelig krav om at drift av drivverdige funn skal gi lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger. Så langt har etableringene i Snøhvit og Goliat vist at tydelige politiske føringer har blitt fulgt opp av selskapene.

Det å bo i et ressursrikt fylke som Finnmark er kjempespennende. Det skaper optimisme og tro på framtiden. Befolkningsøkningen i fylket er et godt eksempel på dette. Men det er også utfordrende for lokalsamfunnene; hvilke hensyn skal tas når utsiktene til nye spennende arbeidsplasser blinker i det fjerne? I Kvalsund sa kommunestyret JA til gruvedrift i Repparfjorden, men blir møtt et NEI fra dem som ønsker at gruvedrift ikke skal gå på bekostning av miljøet. Hvilken stemme skal vektlegges? Hensynet til nye arbeidsplasser eller vern av Repparfjorden? Viktige hensyn begge to.

I Kautokeino sa kommunestyret NEI til gruvedrift til fordel for en viktig næring som reindriften representerer. I ettertid ser vi at selskapet som ønsker å lete etter gull i Biddjovagge er villig til å endre sine planer slik at ulempene overfor reindriftsnæringen blir minst mulig. Og ifølge signaler fra reindrifta, så er de villig til å se på gruveplanene med litt andre øyne.

Alle disse eksemplene viser at man ikke ukritisk må slippe storkapitalen til, det skal og må stilles krav fra lokalsamfunnet når det er snakk om tilgang til lokale ressurser. De samme kravene må komme fra nasjonale myndigheter når vi snakker om tilgang på nasjonale ressurser. Jeg mener at både Kvalsund og Kautokeino kommunestyrer skal ha respekt for sine vedtak.

I Finnmark møter vi alle disse utfordringene. De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

Forslagsstiller Styret v/Tove Karoline Knusten

Da styret i Norges Idrettsforbund høsten 2008 trakk sin søknad om vinter-OL, var hovedargumentet at første prioritet må være å bygge en idrettslig infrastruktur over hele landet, og ta igjen det store etterslepet man har på anlegg.

Troms Arbeiderparti mener idrettstyret nå må følge opp sitt vedtak, og vil understreke at etterslepet på idrettsanlegg ikke er blitt mindre siden 2008 – snarere tvert i mot. I svært mange av landets regioner er kapasiteten ved eksisterende idrettsanlegg sprengt, samtidig som ventetiden har økt når det gjelder å få realisert planlagte satsinger. Dette er en uholdbar situasjon, som går utover breddeidretten og samtidig hindrer idrettstalenter over det ganske land i å fullt ut realisere sitt potensial.

Troms Arbeiderparti ber styret i Norges Idrettsforbund prioritere arbeidet med å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg over hele landet, i tråd med vedtaket fra 2008.

Uttalelse fra Representantskapsmøte til Troms AP 11-12. mai 2012 på Hamn i Senja

Denne laksen selges for 40 kroner fra den norske oppdretteren. Deretter fraktes den fra Norge til Sveits, hvor den røkes og selges videre. Prisen? Rundt 1.400 kroner kiloet.

UKESLUTT 12. MAI 2012: Dermed har verdien tatt 35-ganger’n.
Det verste er at det er hentet rett ut fra virkeligheten. Oppe i fjellene i alpelandet handlet det en gang på 1980-tallet om å skape et levebrød. Nå er ikke lakseoppdrett det sveitserne er mest kjent for, men i dette landet produseres det som antakelig er det ypperste av alle lakseprodukter. På kundelista står blant andre prins Charles, kongehuset i Kuwait og flere sjeiker i arabiske land.
Året var 2002 da Dagens Næringsliv avga det sveitsiske firmaet Balik, 900 meter over havet, en visitt Her ble oppdrettslaksen som opprinnelig kom fra Lerøy Seafood, røkt og pakket inn sammen med en historie om den russiske Tsar Nikolai, den siste russiske tsaren, avsatt under revolusjonen og henrettet i 1918.

Norge er en av verdens største lakseeksportører. Krisen i Chile gjorde Norge enda større, men bare en brøkdel av laksen blir videreforedlet i Norge. For ti år siden, da artikkelen om Tsar Nikolai-laksen sto på trykk, ble ikke mer enn litt over én prosent av laksen vi produserte, 3.600 tonn, røkt her til lands. Til sammenlikning lå den totale, norske lakseeksporten på dette tidspunktet på 337.000 tonn.

En oppsiktsvekkende detalj i artikkelen var at markedssjefen for laks og ørret i Eksportutvalget for fisk aldri hadde hørt om Balik.

Norge er særdeles dyktig til å produsere råvarer, men hva med videreutviklingen og den ytterligere verdiskapningen? Videreforedlingen. Ringvirkningene.

Problemstillingen (og eksempelet med Balik) ble hyperaktuell denne uka, da regjeringsmedlemmer og andre politikere samlet seg i Hammerfest for å diskutere Nordområdesatsingen. Halvannen uke i forveien hadde debatten om hvorvidt gass fra Barentshavet skal sendes inn til land og – i hvert fall til en viss grad – foredles, eller om den skal sendes vekk i rør. Fra regjeringens side tyder signalene på at et gassrør fra Barentshavet og sørover, er foretrukket. Det vises til og med til at det vil forlenge livet til anlegg som Kårstø. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er blant dem som har snakket til fordel for røret.

Og onsdag ble det klart at Aker-konsernet ønsker å legge ned fiskeindustrianlegget i Hammerfest og at 115 arbeidsplasser er i fare. Årsaken er at det er liten lønnsomhet i filetindustrien, men samtidig er det uaktuelt å satse på andre produkter, som for eksempel klippfisk. For et selskap som Aker Seafoods som kontrollerer trålerne i Hammerfest Industrifiske, er det mest lønnsomt å selge torsken til høystbydende. Trålerne har tilknytning til industrianlegget i Hamerfest, men hvis Norway Seafoods bestemmer seg for å legge ned, er det ingen steder å levere. Verdien og ringvirkingene av fisken forsvinner fra lokalsamfunnet.

Vi kunne fortsatt her, men det store spørsmålet er egentlig om vi er opptatt av mer enn råvarer, all den tid vi har fisk, olje og gass i massevis.

I dag er det gourmet-kjeden Caviar House som har salgsrettighetene til Tsar Nikolai-laksen fra Balik. Laksen blir trukket fram som eksempel av eksperter i mange land nrå de skal vise til vellykket markedsføring og merkevarebygging.

Laksen er egentlig en ordinær oppdrettslaks, men den har fått en innpakning og en historie som gjør at sveitserne i tillegg til å skape arbeidsplasser, kan hente enorme verdier ut av hvert produserte kilo, for summen etter oppholdet i Sveits er et produkt i luksusklassen.

Nå er det ikke alle forunt å produsere luksus, men kan det være noe å lære for oss her på berget. Finnmark har tradisjoner som råvareleverandør til Norge, men Norge pøser råvarer ut av landet.

I mellomtiden er den viktigste ressursen, fisken, i ferd med å bli ytterligere sentralisert her nord, midt i matfatet. La oss håpe at Eksportutvalget, Innovasjon Norge og andre som kan være med å få nytenking, har vært på mange studieturer. For historien om Balik kunne like gjerne ha vært fra Finnmark. I hvert fall Norge.

Om vi hadde tenkt på det, da.

Av Tom Mortensen, tidligere økonomisjef i Findus/Nestle- og Aker-systemet inkl. Hammerfest Industrifiske

Stortingsrepresentant Kåre Simensen (A) belyser i en utmerket kronikk forholdet mellom naturressurser og lokale interesser. Han slår fast at også fiskeressursene eies av fellesskapet som forvaltes gjennom Staten.

Oljeressursene er en tilsvarende nasjonal ressurs som forvaltes ut fra nasjonale interesser. Samtidig erkjennes at oljeindustrien ikke like lett kan desentraliseres som i tilfelle Melkøya. Man har i stedet valgt en modell med høy beskatning som tilfaller felleskapet. På toppen av en oljeskatt på 78 prosent, kan Staten delta gjennom sitt finansielle selskap Petero som mottar utbytte på linje med andre oljeselskap. På Island som ikke har olje, har man i en tid diskutert muligheten for å innføre en ressursavgift i fiskeriene for å bygge opp et «fiskefond» i likhet med oljefondet i Norge. Det kan også bli situasjonen i Norge dersom fiskefartøyer helt fristilles fra et lokalt samfunnsansvar.

Innen torskefiskeriene har kvotene vært fordelt ut fra distriktspolitiske hensyn. Om lag 2/3 har vært tildelt kystflåten og resten til trålerflåten som i høy grad har vært bundet opp mot lokale fiskeindustrianlegg. I Hammerfest har kapitaleiere og kommunen arbeidet aktivt for å bygge opp en fiskeindustri og en trålerflåte helt fra starten av Hammerfest Industrifiske på 60-tallet.

Da Norway Seafoods (Røkke) kjøpte opp virksomheten i Hammerfest i 2000, søkte de også om å få overta konsesjonen som var tildelt Hammerfest Industrifiske. Dette var gjenstand for konsesjonsbehandling. Konsesjonsutvalget avslo dette med 5- mot 4 stemmer. Det samme gjorde Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark gikk imidlertid inn for å innvilge søknaden under forutsetning av drift og administrasjon av fartøyene med vilkår ble knyttet til Hammerfest.

Saken ble endelig avgjort av Fiskeridepartementet som la til grunn at et enstemmig formannskap i Hammerfest hadde anbefalt søknaden og at samfunnsmessige hensyn tilsa at man kunne dispensere fra deltakerlovens bestemmelse om at bare aktive fiskere skal kunne eie fiskefartøyer. Samtykket ble gitt på følgende vilkår:

1. Årlig rapporteringsplikt til Fiskeridirektoratets regiondirektør om planer og drift
2. All fangst skal landes ved Norway Seafoods anlegg i Hammerfest. Dersom dette ikke har tilstrekkelig mottakskapasitet, kan fangstene leveres til andre anlegg i Vest-Finnmark.
3. All fangst skal skje ubearbeidet for foredling ved landanlegg.
4. A/S Hammerfest Industrifiske skal være registrert med forretningsadresse i Hammerfest og fartøyene skal være registrert i og drives fra kommunen.

Det heter videre i Fiskeridepartementets brev av 29. januar 2001 at ved brudd på bestemmelsene, kan konsesjonen trekkes tilbake. Videre er rederiets konsesjon knyttet til den bestemte industrivirksomheten og vil ikke bli tillatt skilt fra denne. Ved eventuell nedbygging av industrivirksomheten ved Norway Seafoods anlegg i Hammerfest, vil ervervstillatelsen og trålkonsesjonen kunne bli trukket tilbake.

Fiskeridepartementet er derfor på trygg juridisk grunn ved å trekke inn trålkonsesjonene ved nedlegging av industrivirksomheten i Hammerfest

Ordfører i Tana kommune er svært bekymret for utviklingen innenfor landbruket i kommunen.

Siden 1999 er antall gårdsbruk i Tana blitt halvert, antall sau er halvert, antall kyr er gått ned fra 849 til 656 (-22%) og med omtrent samme utvikling innenfor storfe. Jordbruksarealet er omtrent på samme nivå, men også her ser man en negativ utvikling mot leide jordbruksarealer framfor eide arealer som følge av nedlagte bruk.

Ordfører i Tana støtter Tana bondelags sin kamp for bedre rammebetingelser. Fra venstre: Leder Tana bondelag Laila Kristin Hagalid Berntsen, Truls Halvari, Sven Anderssen og ordfører Frank M. Ingilæ

I forbindelse med regjeringens nylige fremlagte stortingsmelding om landbruket så slås det ettertrykkelig fast at man skal øke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år. Dette for å holde tritt med befolkningsveksten og for å sikre matvareberedskapen i Norge.

Tilbudet til bøndene i årets landbruksoppgjør vil etter min mening medføre det motsatte, nemlig en fortsatt nedbygging av antall bruk og redusert norsk matproduksjon. Dessuten erfarer vi i vår kommune at det er svært vanskelig for unge å starte eller oppgradere eksisterende gårdsbruk som følge av dårlig økonomi. Det er trist å se ungdom som har sterkt ønske om å etablere seg, ikke har mulighet for å realisere sine drømmer.

Grunnen til dette er selvfølgelig den totale økonomien for bonden. Man har rett og slett ikke mulighet til å realisere investeringer med inntektene som gårdsbruket vil gi.

For Tana kommune spesielt er dette dramatisk, da vi er svært avhengig av å ha et livskraftig landbruk som utgjør en vesentlig del av sysselsettingen hos oss. Sviktende nyrekruttering til landbruket vil i tillegg om noen år kunne svekke grunnlaget for andre arbeidsplasser i kommunen. Eksempelvis; Tine Tana, Felleskjøp, transportnæringen, veterinær, verksted etc.

Om utviklingen i landbruket fortsetter slik den har gjort de siste 20 årene, så vil kommunen om noen få år ikke ha landbruk av betydning og en fare for kollaps i servicenæringene og den lokale næringsmiddelindustrien.

For å motvirke denne utviklingen må økonomien bedres betydelig for landbruksnæringen.

Ordfører i Tana vil be regjeringen sørge for et skikkelig løft i årets landbruksoppgjør slik at målsettingen i stortingsmeldingen om å øke matproduksjonen kan nås.

Frank Martin Ingilæ
Sátnejoðiheaddji – Ordfører
Deanu gielda – Tana kommune

De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

FD-KRONIKK
Kåre Simensen, Stortingsrepresentant (Ap)

Jeg vil i denne kronikken ta utgangspunkt i den dagsaktuelle debatten rundt leveringsplikten til Aker-trålerne som har dukket opp på ny. Et viktig spørsmål som må stilles; hvem eier trålerkvotene, storkapitalen eller fellesskapet? Svaret er i utgangspunktet enkelt; de tilhører fellesskapet. Og dermed burde debatten ha vært avsluttet for lengst. Men det er den dessverre ikke.

Det debatten er et «godt eksempel» på, er at kampen og kontrollen til våre naturgitte ressurser kan bli vanskeligere enn vi hadde trodd. Vi ser at storkapitalen posisjoner seg, og at utsiktene til «varige» arbeidsplasser gjør det enklere å gi dem innpass. Det er også forhistorien til at Aker Seafoods i dag er i den posisjon de er. Løftet om varige arbeidsplasser ble for attraktivt. I dag sitter lokalsamfunn langs kysten igjen med nesten ingenting, mens storkapitalen opptrer som om de eier fellesskapets ressurser i havet. Noe de ikke gjør. Dagens situasjon er resultatet av at politiske partier på høyresiden mener, og fortsatt mener, at ved å slippe markedskreftene løs, så vil vi det gå oss vel og vi får leve vel i landet. Virkeligheten er dessverre ikke slik. Kapitalkreftene må holdes i ørene. Slippes de løs vil bunnlinja i selskapet gå foran det samfunnsansvaret de har ved å få tilgang til nasjonale ressurser eid av fellesskapet.

Samspillet politikk / kapital og tilgang til nasjonale ressurser er viktig. Politikken legger rammebetingelsene, og kapitalen følger disse. Men når kapitalen utfordrer politikken og rammebetingelsene, slik vi ser det skje i denne saken om trålkonsesjonene, må fellesskapet si fra og det gjør de. Det enkle – men tydelige budskapet er at hvis Aker Seafoods ikke overholder plikten om å levere fisken til anlegg i Finnmark, må trålkonsesjonene tas ifra dem. Vi som politikere på alle nivå, har mottatt dette budskapet og arbeider intenst inn mot regjering for at dette blir en realitet. Som politiker har det denne saken, men også andre eksempler, vist at det er svært viktig å være tydelig når rammebetingelsene for eksklusiv rett til våre felles ressurser gis. Innenfor olje- og gassektoren har det vært et ufravikelig krav om at drift av drivverdige funn skal gi lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger. Så langt har etableringene i Snøhvit og Goliat vist at tydelige politiske føringer har blitt fulgt opp av selskapene.

Det å bo i et ressursrikt fylke som Finnmark er kjempespennende. Det skaper optimisme og tro på framtiden. Befolkningsøkningen i fylket er et godt eksempel på dette. Men det er også utfordrende for lokalsamfunnene; hvilke hensyn skal tas når utsiktene til nye spennende arbeidsplasser blinker i det fjerne? I Kvalsund sa kommunestyret JA til gruvedrift i Repparfjorden, men blir møtt et NEI fra dem som ønsker at gruvedrift ikke skal gå på bekostning av miljøet. Hvilken stemme skal vektlegges? Hensynet til nye arbeidsplasser eller vern av Repparfjorden? Viktige hensyn begge to.

I Kautokeino sa kommunestyret NEI til gruvedrift til fordel for en viktig næring som reindriften representerer. I ettertid ser vi at selskapet som ønsker å lete etter gull i Biddjovagge er villig til å endre sine planer slik at ulempene overfor reindriftsnæringen blir minst mulig. Og ifølge signaler fra reindrifta, så er de villig til å se på gruveplanene med litt andre øyne.

Alle disse eksemplene viser at man ikke ukritisk må slippe storkapitalen til, det skal og må stilles krav fra lokalsamfunnet når det er snakk om tilgang til lokale ressurser. De samme kravene må komme fra nasjonale myndigheter når vi snakker om tilgang på nasjonale ressurser. Jeg mener at både Kvalsund og Kautokeino kommunestyrer skal ha respekt for sine vedtak.

I Finnmark møter vi alle disse utfordringene. De som ikke holder seg til spillereglene vil bli bortvist. Så langt har Aker Seafood fått det gule kortet. Om de får det røde kortet er opp til dem, men fellesskapet vil ikke nøle med å gi dem det.

KVENKULTURSENTER.NO: Visste du, at når minoritetsnavn forsvant fra kart og offentlig bruk, så var det ikke bare et resultat av ei «naturlig utvikling», men også på grunn av den rådende minoritetspolitikken.

I dag er klimaet for minoritene mye mildere, og kvenske stedsnavn kan igjen tas i bruk i offenlige sammenhenger, på kart og ved skilting. Vi har også fått en Kvensk stedsnavn database. Kvenske og samiske stedsnavn er skatter som forteller mye om oss selv, naturen og historien. Vi ønsker ikke at disse skattene skal være gjemt i dokumenter? Nå er det mye opp til oss selv og våre politikere å synliggjøre de tradisjonelle stedsnavn i praksis landsdelen.

LES HELE SAKEN HER!

KVENSK INSTITUTT: Uuet laulut -felleskonsert blir arrangert 20. mai kl. 14 på Lakselv kultursal. Ungdommer fra Storfjord, Porsanger, Kåfjord, Tromsø, Karasjok og Karigasniemi i Finland deltar på konserten. Velkommen!

Uuet laulut – Ođđa lávlagat – Nye sanger er et musikkprosjekt for og med ungdom som ønsker å synge på kvensk, samisk og finsk. Prosjektet er samarbeidsprosjekt mellom Kainun institutti – Kvensk institutt og kulturskoler i Nord-Norge. Målet med prosjektet er å synliggjøre og styrke minoritetsspråkenes stilling på kulturskoler og i lokalsamfunn, og skape nye kulturelle arenaer for ungdom.

Deltakere:

• Kåfjord: Sara Maria Maliniemi Lindbach og Maria Lyngmo Seppälä
• Storfjord: Karoline Karlsen, Julia Bjørklund, Pia Kuivila, Patrik Kuivila, Ole-Thomas Johansen, Morten Henriksen og Isak Engstad.
• Karasjok: Aili Kathrine Wergeland Teigmo, Lásse Ánte Gaino Gaup, Peter Guttorm og Marit Hildur Stueng.
• Karigasniemi: Laura Pieski, Pinja Pieski, Mira Pohjanrinne, Christer Rasmus og Aleksi Länsman.
• Porsanger: Julie Slåttedal, Anne Laila Sommerseth, Isabella Nikoma, Liss Iren Utsi, Cathrine Utsi, Gard Skanke, Martin Nilsen, Synne Larsen, Olav Skanke og Daniel Rasmussen.

For mer info.:

Kaisa Maliniemi
Prosjektleder, Kvensk institutt
Kaisa.Maliniemi@kvenskinstitutt.no
Tel. +47 465 48 928

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Et enstemmig Troms AP gjorde følgende vedtak på representantskapsmøtet 13.mai 2012 :

SAMISK KLASSE I VIDEREGÅENDE SKOLE

Troms Arbeiderparti ber fylkestingsgruppa og fylkesrådet om å sette i gang en utredning med sikte på å opprette en samisk klasse innenfor studiespesialisering på videregående nivå i Tromsø høsten 2013.

Tiltaket må ses i et langsiktig perspektiv hvor Troms fylkeskommune må ta et større medansvar for at det utdannes fagpersonell med samisk språkkompetanse.
Det er stor mangel på personell med samisk språkkompetanse i tilnærmet alle yrkesgrupper. Eksempelvis har vi stor mangel på samisklærere og lærebokforfattere, samt samiskspråklig personell innenfor helse- og omsorgssektoren, politiet og kriminal omsorgen.

På landsbasis er det omlag 430 elever som har samisk som første- eller andrespråk på videregående nivå i dag. Det finnes to statlige samiske videregående skoler, en i Karasjok og en i Kautokeino hvor undervisningen i all hovedsak foregår på samisk. Utover tilbudet på disse to skolene er det kun 110 elever i Norge som får opplæring i samisk som førstespråk på videregående nivå.
Antallet elever i grunnskolen og antall skoler i Troms som tilbyr samisk undervisning er økende. Samtidig ser vi at mange velger bort samisk i løpet av skoleløpet. Det er grunn til å tro at langt flere ville valgt samisk på videregående nivå dersom det fantes en egen klasse for denne opplæringen.
En egen samisk klasse vil være viktig i utviklingen av et helhetlig samisk opplæringsløp I Troms.

Forslagsstiller Gaisi Samepolitiske forum

Det er i år 60 år siden eventyret med Findus startet. Ironisk nok ser det ut for at jubileet kan bli markert med et nedleggingsvedtak.

Nestlé-anlegget med trålerne midt i Hammerfest sentrum i 2000. Foto: Eirik Palm

En årelang krangel om leveringsplikt i Sørvær endte med at rederiet betalte seg ut. 17,5 millioner kroner betalte rederiet for å kunne gjøre hva det ville med trålerkvota, som opprinnelig var øremerket lokalsamfunnet. Pengene utgjør i dag Hasviks viktigste våpen for å sikre vekst i fiskeriene og aktiviteten på land. «Riston»-fondet har sørget for økning, både i antall tonn, fartøy og innbyggere. Det hele endte lykkelig for øykommunen.

Når Norway Seafoods og Aker Seafoods snakker om framtida i Finnmark, er ikke Hammerfest lenger med. Onsdag ble rapporten fra Bedriftskompetanse kjent, et nøkternt regnestykke konkluderer med at det totalt sett vil være mest fornuftig med to store fiskeindustrianlegg i Nord-Norge. Avstand og aksjonsradius tatt i betraktning, betyr det at det strategisk vil være best å satse på Båtsfjord og Stamsund. Lokalsamfunnene fortjener det beste, men med på kjøpet – i hvert fall tilsynelatende – får hammerfestsamfunnet et hundretall arbeidsplasser mindre.

Det startet for alvor i 2010 da Yngve Myhre gikk ut og tidligere statssekretær Liv Monica Stubholt ble hentet inn for å gjennomgå lønnsomheten i konsernet. En av konklusjonene ble skille land fra vann. I fjor ble Norway Seafoods (NWS) skilt ut fra Aker Seafoods som en egen juridisk enhet. NWS leier og driver landanlegget, Aker Seafoods eier trålerne. Men underveis har en rekke fiskeriministere lempet på leveringskravene. Det er synd å si det, men det er mange politikere – også i Hammerfest – som har sovet tungt i timen.

Verdien ligger ikke på land, den ligger i kvotene til trålerne. Totalt kontrollerer Aker 29 torskekonsesjoner fordelt på 12 trålere i Nord-Norge. Seks av konsesjonene er eid av Hammerfest Industrifiske AS, hvor Aker Seafoods eier 60 prosent. De resterende 40 er på Hammerfest kommunes hender. Dette er også det eneste våpenet vertskommunen har i kampen. Men til syvende og sist handler det om politisk vilje.

En mulig løsning kan selvsagt være Sørvær-modellen, at Aker kjøper seg ut av forpliktelsene. Men Hammerfest må aldri glemme at Hammerfest også er et fiskerisamfunn. Det er heller ikke sikkert dette er en god løsning for noen av partene.

Det er i år 60 år siden eventyret med Findus startet. Ironisk nok ser det ut for at jubileet kan bli markert med et nedleggingsvedtak.

Og verst av alt er at det faktisk kan gå som fryktet.

Ordningen, som tidligere var benevnt Samisk Utviklingsfond, har de siste årene omfattet hele eller deler av 26 kommuner fra Hamarøy og nordover. Både erfaringer opp gjennom årene og evalueringer som er gjort underveis, viser at ordningen har stor betydning for næringsutviklingen i kommunene og at den særlig treffer meget godt for småbedrifter og enkeltmannsforetak som ikke så lett kan oppnå etablerings- eller investeringsstøtte andre steder. Småskalaproduksjon, primærnæringene, kulturnæringer og reiseliv er egne satsingsområder.
5 kommuner i Troms har gjennom de siste år henvendt seg til Sametinget for å komme inn under ordningen.
I forbindelse med behandlingen av Sametingets reviderte budsjett 2012 foreslås det nå at kommunene Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Balsfjord og Salangen skal tas inn i virkeområdet.
- Det er gledelig at en lang ventetid nå er over. Vi håper på et fruktbart samarbeid på veien videre, og ønsker de nye kommunene velkommen inn i virkeområdet, sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets sametingsgruppe Willy Ørnebakk

I forrige uke ble det gjort kjent at det er stor interesse for Storfjord Arbeiderfestival som går av stabelen 16.-18.august på Oteren i Nord-Troms. I tillegg til det politiske programmet, har festivalen et stort kulturprogram for alle som vil være med på en stor folkefest i en liten bygd. Programmet består blant annet av artister som musikalsk signaliserer verdier festivalen ønsker å si noe om: Styrken i mangfold og det flerkulturelle Nord-Norge. På programmet finnes derfor alt fra nord-norsk visesang til hardcore rock og joik. Siden festivalen finner sted i Nord-Troms er det naturlig at programmet gjenspeiler både samisk og kvensk kultur. Festivalen varer fra torsdag til søndag.

FLERE ARTISTER VIL BLI ANNONSERT!

MARIA MENA En av nordens mest suksessrike artister har turnert for fulle hus, gjort flere av Europas største festivaler og figurert på hit-listen over størstedel av kloden, med sin distinkte og følsomme stemme. Mena hadde sitt gjennombrudd som 16-åring med låta ”My Lullaby” Etter 22.juli ble Maria Menas tolkning av “Mitt lille land” en viktig låt i en krevende tid. Nå kommer hun altså til Oteren og skal for første gang spille en konsert i Nord-Troms.

LARS BREMNES Lars Bremnes fra Svolvær har utviklet seg til å bli en av våre fremste melodimakere og tekstforfattere. Aller mest kjent er låtene ”Å kunne æ skrive” og ”Fiolina”. Bremnes er kjent for å fremføre musikken med lun og varm stemme, og har tekster som innholder både humor og ironi, melankoli og dybde.

ADJAGAS Siden den kritikerroste debutplata kom ut har bandet rukket å etablere seg ikke bare i Norge, men også i utlandet. De har spilt i land som Irland, Tyskland, Spania, Mexico og Taiwan. Musikken har joik som utgangpangspunkt, men eksperimenterer i sjangere som pop, rock, reggea. Bandet er et av de mest betydningsfulle samiske artistene vi har i Norge med frontvokalistene Sara Marielle Gaup og Lawra Somby.

ROLFFA Rolffa er en samisk band opprinnelig fra Karasjok som gjennom de siste årene har gjort det stort i landsdelen og skaffet seg fans over hele landet med sangene Partyjoik, Toppløs og Hjerteknuser. I 2011 vant bandet Sámi Grand Prix. Etter 22.juli lagde bandet en låta ”Bli med oss” som ble sterk og viktig for mange i den vanskelige tiden.

CAZADORES Rock from up North! Cazadores er et av de mest spennende rockebandene fra nord-norge for tiden. De har gjort seg bemerket med spillejobber over hele landsdelen, og som ukas urørt i P3. De er kjent for å være et forrykende liveband som kommer til å blåse hatten av publikummet på Oteren.

JORD Med flerstemt sang som spesialitet løfter gruppa ”Jord” den kvenske folkemusikktradisjonen til ett nytt nivå. Nyskrevet og tradisjonell materiale skaper en helt egen musikalisk verdi. Språket er meänkieli /tornedalsfinsk, også kalt kvensk. Kvener er regnet som ett av norges minoritetsfolk, og kulturen har sterke røtter i Nord-Troms og Finnmark.

JENS, JONAS OG LISBETH TIL ÅRETS SOMMERFEST

I sommer vil det igjen bli arrangert arbeiderfestival i Troms. Festivalen vil være en god blanding mellom gode politiske debatter og kultur. Politisk vil blikket være rettet mot utvikling og morgendagens Nord-Norge, hvor hovedfokuset vil være på næringsutvikling – hva skal vi leve av i fremtidens Nord-Norge? Det skjer mye spennende i denne landsdelen. Dagens utvikling fordrer også at vi klarer å følge etter med kompetanse – hvordan skape neste generasjons ledere?

Storfjord Arbeiderfestival arrangeres av Troms Arbeiderparti i samarbeid med Storfjord Arbeiderparti, AUF i Troms, Norsk Folkehjelp avd. nord, Fagforbundet, AOF og LO i Troms. Vi ønsker alle våre medlemmer, sympatisører eller andre som er interessert i å delta – hjertelig velkommen til politisk og kulturell fest i Storfjord 17.-19. August.

AUFs sommerdager
15.-17. August vil utelukkende være AUF sin festival. AUF i Troms har invitert AUF i Finnmark og AUF i Nordland sammen med ungdomstillitsvalgte i Fagforeningene i nord på politisk festival sammen med dem. Torsdag 16.08 vil det arrangeres rusfri ungdomskonsert, denne er åpen for alle. Mer informasjon om AUF sitt arrangement vil komme senere.

Kultur
Det kulturelle programmet består av artister som musikalsk signaliserer en del av de verdiene festivalen ønsker å si noe om: Styrken i mangfold og det flerkulturelle Nord-Norge. På programmet finnes derfor alt fra nord-norsk visesang til hardcore rock og joik. Siden festivalen finner sted i Nord-Troms er det naturlig at programmet gjenspeiler både samisk og kvensk kultur. Den kulturelle delen av programmet varer fra torsdag til søndag.

TORSDAG 16.08.2012 – Ungdomkonsert
Rusfritt arrangement

Rolffa
Rolffa er en samisk band opprinnelig fra Karasjok som gjennom de siste årene har gjort det stort i landsdelen og skaffet seg fans over hele landet med sangene Partyjoik, Toppløs og Hjerteknuser. I 2011 vant bandet Sámi Grand Prix. Etter 22.juli lagde bandet en låta ”Bli med oss” som ble sterk og viktig for mange i den vanskelige tiden.

Cazadores
Rock from up North! Cazadores er et av de mest spennende rockebandene fra Nord-Norge for tiden. De har gjort seg bemerket med spillejobber over hele landsdelen, og som ukas urørt i P3. De er kjent for å være et forrykende liveband som kommer til å blåse hatten av publikummet på Oteren.

FREDAG OG LØRDAG 17.-18. 08.2012

Maria Mena
En av Nordens mest suksessrike artister har turnert for fulle hus, gjort flere av Europas største festivaler og figurert på hit-listen over størstedel av kloden, med sin distinkte og følsomme stemme. Mena hadde sitt gjennombrudd som 16-åring med låten ”My Lullaby” Etter den tid har hun hatt en rekke hits. Nå kommer hun altså til Oteren og skal for første gang spille en konsert i Nord-Troms.

Adjagas
Siden den kritikerroste debutplata kom ut har bandet rukket å etablere seg ikke bare i Norge, men også i utlandet. De har spilt i land som Irland, Tyskland, Spania, Mexico og Taiwan. Musikken har joik som utgangspunkt, men eksperimenterer i sjangere som pop, rock, reggea. Bandet er et av de mest betydningsfulle samiske artistene vi har i Norge med frontvokalistene Sara Marielle Gaup og Lawra Somby

Jord
Med flerstemt sang som spesialitet løfter gruppa ”Jord” den kvenske folkemusikktradisjonen til ett nytt nivå. Nyskrevet og tradisjonell materiale skaper en helt egen musikalisk verdi. Språket er meänkieli /tornedalsfinsk, også kalt kvensk. Kvener er regnet som ett av Norges minoritetsfolk, og kulturen har sterke røtter i Nord-Troms og Finnmark

Lars Bremnes
Lars Bremnes fra Svolvær har utviklet seg til å bli en av våre fremste melodimakere og tekstforfattere. Aller mest kjent er låtene ”Å kunne æ skrive” og ”Fiolina”. Bremnes er kjent for å fremføre musikken med lun og varm stemme, og har tekster som inneholder både humor og ironi, melankoli og dybde.

Sikkerhet
Arrangementet både under sommerleiren og under festivalen vil ha høy fokus på sikkerhet. Både sikkerhetsselskap og Norsk Folkehjelp vil bistå under avviklingen av arrangementet. I tillegg er Troms AP i tett dialog med politiet om sikkerhetsopplegget – spesielt under sommerleiren. Foreldre til AUfere som ønsker å være med i helga under arrangementet er selvsagt hjertelig velkommen.

Politikk
Det er tydelig at vårt prosjekt allerede har skapt begeistring, også nasjonalt.
Statsminister Jens Stoltenberg, Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Torvald Stoltenberg, Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen, AUF-leder Eskil Pedersen, LOs Gerd Kristiansen og
Norsk Folkehjelps Liv Tørres er noen av de som allerede har bekreftet sin ankomst, men vi er rimelig sikker på at det ikke stopper med dem.

Les mer på www.storfjordarbeiderfestival.no

Pressekontakt:

_Cecilie Terese Myrseth, festivalkoordinator
901 50 271 / cecilie.myrseth@gmail.com

Mari Siljebraathen, leder AUF i Troms
45483791_