Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

"Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

Avskrifter av tingsdokumentene fra hekseprosessene i Finnmark mellom 1620-1692 er nå blitt gjort tilgjengelig av Lenvik Museum. Avskriftene inneholder blant annet tingsdokumentene mot noaiden Qvive Baardsen fra Altafjord i 1627 som ble avrettet med bål og noaiden Anders Pouvlsen som i 1692 ble klubbet ihjel. Ikke uventet så er synes samer å være innblandet i en rekke andre saker.

Kilde: Häxprocesser i norska Finnmarken 1620-1692

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samiske og norske skolebarn feirer 17. mai på Kårhamn skole internat, Seiland, Sørøysund herred. Foto: Marie Hansen, 1939.

Apropos diskusjonen om skoleutstillinga til Museum Nord i den kulturelle skolesekken på Gállogiedde samisk friluftsmuseum, og om Lars Myklevolds uttalelser om at Alle oss med røtter i Nord-Norge er mer eller mindre av samisk herkomst Det skal også være et seminar om Samisk historie i Nordre Nordland

Skal vi snakke om samenes historie må vi også vite at det trass mange fellestrekk, er en divers historie. Vi må forstå det som har hendt i ulike lokalsamfunn, og hvordan dette er påvirka av aktive fornorskningsgrep opp gjennom tidene, inkludert skolen. Kommunenes oppgave var fra sist på 1880-tallet først og fremst allmueskolen. I skolearkivene finner man mye interessant som kaster lys over samfunnets utvikling, i arkivene til kommunene, skoledirektøren, biskopen og misjonen. Denne delen av historia er det merkelig nok gjort lite med, og det er ikke mange som har granska disse innholdsrike arkivene. Det trur jeg Bjørg Evjen har gjort.

Trass i at fornorskning og skole har vært et sentralt politisk tema, så fins det i dag ingen muséer eller dokumentsajonssentra som skal formidle historikk knytta til temaet skolehistorie. Ellers har vi muséer for nært sagt alle tenkelige tema.

Svein Lund er ei ildsjel. Han er redaktør i et større bokprosjekt og redigerer også en egen webversjon om bøkene – på flere språk. Se Samisk skolehistorie Hittil er det utgitt tre bind. Bind IV kommer i høst, og i det bindet er det mye nytt stoff fra sjøsamiske distrikter. Bind V skal forhåpentligvis gjøre et dypdykk i Troms og Nordre Nordland.

Anbefales for alle med røtter i nord.

Ragnhild Sandøy

Alf Nilsen-Børsskog gir ut to diktsamlinger

Kvenforfatter Alf Nilsen-Børsskog (1928) gir ut to diktsamlinger Älä unheeta minnuu (Ikke glem meg) og Korrui tien varrela (Smykker på veikanten) samtidig. Navnet til boka har gitt forglemmegei (Myosotis sylvatica), som på flere språk kalles “Ikke glem meg.” Blomstersymbolikk knyttes også til diktsamling Korrui tien varrela, der blomstene er uplukkete smykker på veikanten. Tidligere i år har den produktive forfatteren utgitt diktsamlingen Poiminttoi. Alle bøkene er utgitt av Kvensk institutt.

Alf Nilsen-Børsskog er kjent for verdens første kvenske roman Kuosuvaaran takana (2004). Det var hans første roman i romanserien Elämän jatko. I 2007 kom Aittiruto som er roman nummer to i serien. Hans første diktsamling Muistoin maila ble utgitt i 2008.

Børsskog har gjort sitt livsverk som en lærer og begynte å skrive etter han hadde fylt 70 år. Kvenforfatteren har en rekke av upubliserte manuskripter. Alle forfattere som skriver på et minoritetsspråk har et felles problem, å få sine tekster publisert. Derfor vil Kvensk institutt som ligger i samme kvenbygda publisere Børsskogs verk.

Kväänikirjailiija Alf Nilsen-Børsskog anttaa ulos kaksi uutta poeemikirjaa

Kväänikirjailiija Alf Nilsen-Børsskog (1928) oon kirjoittannu kaksi uutta poeemikirjaa Älä unheeta minnuu ja Korrui tien varrela. Älä unheeta minnuu -kirja oon saanu nimen kukasta, jota monissa kielissä kuttuthaan nimelä ”Älä unheeta minnuu” (Myosotis silvatica). Kukkasymbolikkii oon kans poeemikirjassa Korrui tien varrela, jossa kukat oon niin ko korrui tien varrela. Tänä vuona tuli kans ulos Børsskogin poeemikirja Poiminttoi. Kainun institutti oon antanu ulos kaikki kirjat.

Alf Nilsen-Børsskog oon kirjoittannu mailman ensimäisen kvääninkielisen romaanin Kuosuvaaran takana (2004). Vuona 2007 tuli ulos kirja Aittiruto. Nämät kirjat kuuluthaan Elämän jatko-kirjasarjhaan, mitä Børsskog oon kirjoittamassa. Hänen ensimäinen poeemikirja Muistoin maila tuli ulos vuona 2008.

Børsskog oon työtely opettajana, ja hän alko kirjoittamhaan sen jälkheen ko täytti 70 vuotta. Hän oon kirjoittannu jo monta uutta kirjaa. Mutta kaikila kirjailiijoila, jokka kirjoitethaan minoriteettikielelä, oon sama probleemi: tekstii oon vaikkee saaha kirjaksi. Sen tähen Kainun institutti, mikä sijaittee Børsskogin kotikylässä, anttaa ulos hänen kirjoi. Samala Kainun institutti halluu työtelä sen eestä, ette ihmiset saatethaan lukkeet enämen kvääninkielissii kirjoi.

Pressmelding fra Kvensk instiutt

Mer informasjon:
Daglig leder Hilde Skanke Tel. +47 46 54 88 70 hilde.skanke@kvenskinstitutt.no

Avsluttende bemerkninger: Av alle de skrevne ord fra Øystein Meier Johannessen jeg har lest, fremstår hans siste «åndsverk» “Salige er de enfoldige, for de skal…..” Et tilsvar til bloggeren Kurt-Johnny Olsen” som det mest tøvete, usammenhengende og usannferdige. Jeg vil nedenfor begrunne hvorfor han tøver!

MEN FØRST AV ALT ønsker jeg å komme med et par kommentarer til Johannessens gjentatte klaging over å være utsatt for brudd på såvel Redaktørplakaten som pressens Vær Varsom-plakat. Som aktiv pressemann gjennom drøye 30 år, de siste 23 i Norges største avis, har jeg naturlig nok et meget bevisst forhold til – og rimelig gode kunnskaper om – begge. Etter å ha lest det meste av hva Øystein Meier Johannessen har prestert av tekster i ulike soner, kan jeg ikke se at han er utsatt for noen av de “overgrep” han hevder å ha opplevet. La meg kort minne om Vær Varsom-plakatens paragraf 1.5, som fastslår at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot seg selv – og overgrep fra andre. Videre bør nevnes paragraf 2.1 i samme plakat, som fastslår at “Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold”. Ytterligere kommentarer til disse punktene skulle være overflødige!

SÅ OVER TIL de forhold der Øystein Meier Johannessen opptrer både infantilt og tøvete:

1) Ifølge det offentlige, statlige Folkeregisteret bor det ingen person med navnet Carl Otto Neppelberg i kongeriket Norge! Derimot har Øystein Meier Johannessen selv vedgått i påhør av riktig mange at han benytter seg av pseudonymet «Carl Otto Neppelberg» -

leseren får dette bekreftet ved å dobbeltklikke på denne lenken!

Her sier Johannessen like ut: «Ja, jeg kalte meg Carl Otto Neppelberg. Jeg syns det var et veldig fint navn. Jeg brukte det faktisk igjen nå i vinter under et innringingsprogram på NRK. Det gikk helt greit,» sier han. Å skrive bok om seg selv er en enkel og ærlig sak – et slikt produkt kalles gjerne en selvbiografi. At Johannessen vil bruke sitt eget pseudonym “Carl Otto Neppelberg” som forfatternavn, kan bare bety at han opplever sitt eget navn for belastende i møte med forlag og omverden – en nyttig opplysning! Vi venter i spenning på boken – på samme måte som vi fortsatt venter i spenning på den nye avisen han varslet etablert for et par år siden (kfr. ovenstående lenke).

2) Ifølge det offentlige, statlige Folkeregisteret finnes det kun én person i Norge med navnet Øystein Meier, han bor på Vestlandet og har (selvfølgelig) ingen ting med Samfunnspartiet i Nordland å bestille!

3) Øystein Meier Johannessen har selv en rekke ganger skriftlig klistret seg selv til pseudonymet «Sylvester Kvitnes», et navn som selvfølgelig heller ikke er å finne i tidligere nevnte Folkeregisteret.

4) Uansett om Øystein Meier Johannessen bruker sitt virkelige navn, pseudonymet «Carl Otto Neppelberg», pseudonymet «Øystein Meier», pseudonymet «Sylvester Kvitnes» eller et annet, er fellesnevneren for dem alle sammen: Samme språklige ubehjelpelighet, samme logiske brist, samme ortografiske håpløsheter og samme grammatikalske feil.

5) Øystein Meier Johannessen er ikke i nærheten av å gjengi mitt syn på Midtøsten-konflikten korrekt. Som det meste annet ender hans anstrengelser opp i fullstendig usammenhengende og meningsløse påstander! Jeg har full tillit til at leserne – uten lesehjelp fra Øystein Meier Johannessen – selv er i stand til å lese hva jeg faktisk har skrevet om saken (jeg står absolutt ikke for noe annet, uansett hvor iherdig Øystein Meier Johannessen forsøker å tillegge meg meninger jeg IKKE har) –

det gjør leserne ved å dobbeltklikke på denne lenken!

AVSPORING! “Ps. Avspor nå ikke dette med å hevd at jeg kanskje likevel er Neppelberg eller Kvines og ikke Øystein Meier”, skriver Øystein Meier Johannessen i sonen til Øystein Meier, gjengitt på flere nettutgaver søndag 5. september 2010 kl. 11:15. Øystein Meier Johannessen må sannsynligvis være den eneste som ikke skjønner galskapen i egne formuleringer. Derfor vil vi ganske sikkert også i fremtiden lese tekster undertegnet av både “Carl Otto Neppelberg”, “Sylvester Kvitnes” og “Øystein Meier” – som alle sammen er én og samme person, nemlig Øystein Meier Johannessen. Det vil heller ikke overraske noen om han etter hvert dukker opp med ett, to, tre, fire, fem… nye aliaser/pseudonymer.

Med bakgrunn i de premisser, meningsløse påstander og forvirrede argumenter Øystein Meier Johannessen presterer, er en videre debatt med ham både nytteløs og uhensiktsmessig – noe stadig flere åpenbart har merket seg. Hans engasjement ender gjerne opp i tøv og tant, derfor er det naturligvis så mange som åpenbart ikke tar ham på alvor.

Den som ønsker å bli bedre kjent med med personen Øystein Meier Johannessen, kan gjøre det ved å dobbeltklikke på denne lenken!

Den som ønsker å gjøre seg bedre kjent med Øystein Meier Johannessens høyst personlige foretagende, Samfunnspartiet, kan gjøre det ved å dobbeltklikke på denne lenken!

Ytterligere kommentarer skulle være overflødig!

Samiske beretninger er et bokverk fra et utvalg av de samiske fortellingene innsamlet av språkforskeren Qvigstad. Fortellingene har stor geografisk spredning fra Vesterålen til Varanger og er innenfor mange sjangere. Vi finner blant annet en samisk versjon av eventyret om Askepot.

Kilde: Samiske beretninger

Les også Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Les om andre saker i Samisk Historie her

Hvem er aliaset Carl Otto Neppelberg, som igjen er ute og lufter sine tanker i det nord-norske rom? Jo, spørsmålet er allerede besvart av lederen for det såkalte Samfunnspartiet, Øystein Meier Johannessen: Det er Øystein Meier Johannessen selv, som også bruker andre pseudonym som Sylvester Kvitnes og Øystein Meier. Nå raser «Neppelberg» igjen mot Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen, som ikke vil slippe ham til på RBs Polarsirkelsonen, og bruker for sikkerhets skyld “Øystein Meier” som sannhetsvitne:

Under overskriften «Tåpenes sammensvergelse!» skriver “Neppelberg” blant annet (står å lese ordrett bl.a. på nordlending.no 4. september kl. 08:00):

”Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen må representere noe av den mest trangsynte og inntollerange journalistikk vi kan finne i Norge. Min gode venn Øystein Meier har et innlegg med tittel: ”Er norske lokalavis redaktører udugelige?”. Innlegget er blitt godkjent som ikke ærekrenkende av Helgeland Arbeiderblad, Fremmover, Avisa Nordland, Lofotposten, Helgelandsbladet og avisa Nordlys i Troms. Pga. at han over lengre tid har vært nektet spalteplass i Rana Blad, så har han blogget under andre navn, inntil Kirsti Nielsen har nektet hanes alias-er å blogge. Det til tross for at blogge-navnene fikk innleggene inn i avisene nevnt ovenfor.Han tok da kontakt men RBs nettansvarlig Viktor Leeds Høgseth som lovet han medlemskap i Polarsirkelsonen hvis han blogget under fullt navn. Han plasserte innlegget om udugelige lokalavisredaktører i sonen og ble neste dag nektet medlemskap på ordre fra redaktør Kirsti Nielsen.”

Når innrømmet så Øystein Meier Johannessen at han benytter pseudonymet ”Carl Otto Neppelberg”?

Jo, ved å dobbelklikke på denne lenken, kan du lese mer om den saken!

For øvrig kan du lese det meste om Øystein Meier Johannessen/«Carl Otto Neppelberg»/«Øystein Meier»/«Sylvester Kvitnes» og hans Samfunnspartiet ved å dobbelklikke på denne lenken!

Kanskje hadde hans sak vært bedre tjent med at han fremsto som den virkelige, nemlig Øystein Meier Johannessen? Eller er hans navn blitt for belastet? Johannessen skjønner åpenbart fortsatt ikke at det er vanskelig å ta ham seriøst med slik opptreden… Han skjønner åpenbart heller ikke at ingen i hele verden kan kreve noen ting som helst når det gjelder å komme på trykk i norske aviser eller på deres nettsteder: Det er avisens redaktør som redigerer – og som står som ansvarlig utgiver for hva som formidles.

Bare når innholdet i ens tekst er klart, logikken holdbar og skribenten er tilstrekkelig seriøs, slipper som regel artikler gjennom nåløyet! Så enkel er saken.

Kings Bay gruveulykken på Svalbard førte til regjeringskrise for AP i 1962, ved at Gerhardsen sin regjering måtte gå av, etter at 21 mennesker døde som følge av en gasseksplosjon i en gruve. Gruvedriften var vanskelig og en slik katastrofe kunne inntreffe, men måleinstrumenter og sikkerhetsteknologi var fremmen-ord i gruvene den gang da.

En mye større katastrofe kan inntreffe i Lyngenfjorden i Troms, hvor Norges farligeste fjell, Nordnesfjellet i Kåfjord kommune, kan rase ut og ta livet av flere hundre eller endatil tusenvis av mennesker, ved et værst tenkelig scenario, fra en flodbølge som kan oppstå om fjellet raser ut. Nå er det slik at dette fjellet er i dag fulgt opp av høyteknologisk måleutstyr, som følges opp av de beste eksperter på dette fagfeltet. Med andre ord regjeringen som øverste ansvarlige skal ha kontroll over utviklingen i Nordnesfjellet.

I dag kom sjokkmeldigen om at Norges Vassdrag og Energiverk (NVE) ikke lengre vil bevilge penger til å fortsette overvåkingen av fjellet. Lokale protester fra politikere (endatil fra AP sin egen ordfører Bjørn Inge Mo) og øvrig lokalbefolkning, ser ut til å være nyttesløst. Olje og Energidepartementet har avslått en anke om å forsette å bevilge penger til fortsatt overvåking. Med andre ord, Regjeringen forsøker å frasi seg ansvaret om det skjer en ulykke, med denne handlingen. Man kan spørre seg, om det faktisk ligger et taktisk spill bak å stoppe overvåkningen av Nordnesfjellet. Er det slik at NVE vet at dette kommer til å gå fryktelig galt og ikke lengre vil være ansvarlig fagetat og at Regjeringen derfor bevisst forsøker å “stikke av med halen mellom beina” mens fjellet enda står der.

Nå krever Regionpartiet som jeg styrer, svar fra Statsminister Stoltenberg, om hvem som har ansvaret om katastrofen inntreffer og hundrevis av mennesker dør i Lyngenfjorden, grunnet at staten ikke lengre vil overvåke fjellet!

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Tidligere denne uka åpnet Sydvaranger Gruve AS offisielt driften, mens selskapet fortsatt bryter utslippstillatelsen. Tidligere i år anmeldte Natur og Ungdom selskapet for brudd på forurensingsloven, og nå er det på tide å innse at nok er nok – dette kan ikke fortsette!

Sydvaranger Gruve har allerede fått tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet til å gjenåpne gruvedriften og slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. I tillegg har de inne en søknad til Klima- og forurensingsdirektoratet om tillatelse til å slippe ut dobbelt så mye steinslam og i tillegg 250-500 tonn av giftstoffet Lilaflot D817 årlig i fjorden. Gjenåpningen av gruva får oss i Natur og Ungdom til å se rødt.

Det er absolutt ingen grunn til å feire gjenåpningen. Sydvaranger Gruve har gjentatte ganger vist at de driter i miljøet. Det må bety at forurensingsmyndighetene setter ned foten når den nye utslippsøknaden skal behandles.

Tidligere i sommer ble det klart at Sydvaranger Gruve har brutt utslippstillatelsen de allerede har, ved å teste og slippe ut flere nye kjemikalier som ikke er godkjente, blant annet Magnafloc og Drimax. Denne hendelsen førte til at Natur og Ungdom sammen med Norges Naturvernforbund anmeldte selskapet for brudd på forurensingsloven.

Selskaper som dette er livsfarlig for miljøet. For livet og verdiene i Bøkfjorden er det helt avgjørende at Sydvaranger skjerper seg, og slutter å bryte loven. Nok er nok!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

“Når man kommer længere nord, nordenfor Ranen, hører man mere og mere om, at også finner give sig af med at bygge både. Ja, det ældste sagn om en bådbygger, jeg traf til at høre, var om en fin Ommund Hvalvaagen fra Lødingen, hvis både bleve berømte og endnu kjendes under det navn Ommunds-både. En af disse, en trerums-båd, hører nu hjemme på Vormedal, Grytø-landet, i Throndenæs; den er 60-70 år gammel, har været brugt bestandig og er i brug endnu. Den havde ikke holdt så længe ud, var den ikke bygget så godt og af god al-furu. Den ser uanseelig ud. Min fortæller var i besøg hos eieren og skulde være med i båden til kirke. "Skal vi bruge den stygheden? Vi kan nu vel ikke vove os over sundet engang på den! Bi bare – skal du se!” Og snart roede den forbi alle de andre kirkebåde, og på hjemveien fik de prøve den både under krydsning og fordevind, og den blev fremdeles alles bas.

En anden fin der nord i Throndenæs-egnen (fra Reisen,* Tranø, som nu må være meget gammel, hvis han lever, var også en så anseet bådbygger, at man foretrak hans både for selve Ranens.
Da jeg fortalte dette til en bådebygger i Ranen, svarede han, at «finnen – når han bliver hag (kunstfærdig), så bliver han udmærket». «Der var en fin her på Helgeland, som var skomager – men jeg vil se på den, som kommer fra en mester, og som er bedre lært end ham,» føiede han til."

Av Eilert Lund Sundt født 8. august 1817 i Farsund, død 1875 var en norsk samfunns- og kulturforsker.

Kilde: Eilert Lund Sundt – På Havet s. 222 – Lenvik Museum

Les om andre saker i Samenes Historie her

Ifølge Nina Lavonen så levde det en levende karelsk joiketradisjon i 32 landsbyer i de nordlige deler av Karelen frem til moderne tid som nå har dødd ut. Hun mener dermed at noen av de eldste folke poesi tradisjonene i Karelen har gått inn i historien.

Kilde: Karelian Yoiks

Les om andre saker i Samisk Historie her

I bokverket Gård og Slekt i Øksnes av lokalhistoriker Borgos kommer det frem at flere av gårdene i Øksnes, Vesterålen ble ryddet eller bebodd av samer og at flere gårdsnavn kan ha opprinnelg rot i samisk språk.

I heftet “De er her ennå” (1999) av bl.a Borgos kom det fram at 15% av befolkningen i Øksnes var samiske ved folketellingen i 1801.

Kilde: Gård og Slekt i Øksnes. Bind III

Les om andre saker i Samenes Historie her

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

I høst har kvenorganisasjonene og institusjonene et vel av kvenske språk- og kultur kurs å tilby. For å kompensere på manglende formell Kvensk tilbud på universitetet i Tromsø denne høsten har Norske Kveners Forbund, Halti Kvenkultursenter og Storfjord språksenter satt i gang et omfattende kurstilbud fra Nordreisa i nord, til Oslo i sør. I helgen starter første kurshelg på Storslett i Nordreisa, og parallelt arrangerer Qven Østland tilbud i helga i Oslo. Fra før av har Høyskolen i Alta tilbudt etter- og videreutdanningstilbud i Alta. Se det omfattende kurstilbudet her.

Nybegynnerkurs i kvensk i Nord- Troms (Storslett i Nordreisa)

Kurset er over 30 timer, og blir 3.-5. september og 1.-3. oktober. Det behøves ingen forkunnskaper for å ta kurset.
Halti kvenkultursenter IKS arrangerer nybegynnerkurs i kvensk! Kurset er over 30 timer, og kurslærer er Terje Aronsen fra Kvensk institutt. Kurset er lagt opp over to helger, og koster 100,-. Det kreves ingen forkunnskaper. Kurssted er Halti- bygget på Storslett. Kurset holdes 3.- 5. september og 1.- 3. oktober. Velkommen! Påmelding til: Halti kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett, Kvenkultursenter@halti.no eller telefon 91104059. Her er eventen!

Kurs i Kvensk språk i Oslo høsten 2010

Mange medlemmer gjennomførte et vellykket og lærerikt nybegynnerkurs i kvensk språk høsten 2009. Vi planlegger nå et nytt 30-timers nybegynnerkurs i september/oktober, og et påfølgende 30-timers videregående kurs. Det blir helge- og kveldssamling i tillegg til selvstudium. Kursene er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Så sett av tid til språkkurs i høst.

Grunnkurset starter 4.september med Rønnaug Høybakken som lærer. Her er eventen!

Grunnkurset er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Noen av oss som tok grunnkurset i Oslo høsten 2009 skal ta det på nytt. Det gleder vi oss til dette.
Videregående kurs starter 16.oktober med Terje Aronsen og Rønnaug Høybakken som lærere. Det er beregnet for de som har tatt grunnkurset, eller har et grunnlag i kvensk språk fra tidligere. Da skal vi lære å lese og skrive kvensk

Hvis det blir mange påmeldte, så prioriteres medlemmer.

Planlagt 30 timers grunnkurs: Planlagt 30 timers videregående kurs:
Lørdag 04.9.10, kl.15.00-18.00 = 3 t Lørdag 16.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 05.9.10, kl.12.00 -17.00 = 5 t Søndag 17.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Onsdag 08.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Onsdag 20.10.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 15.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Lørdag 30.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Lørdag 18.9.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Søndag 31.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Søndag 19.9.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Onsdag 03.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 22.9.10, kl. 18.00-20-00 = 2 t Onsdag 10.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Lørdag 2.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Lørdag 20.11.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 3.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Søndag 21.11.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Til sammen 30 t Til sammen 30 t

STED : Finsk-norsk kultur Institutt, Kristian Augusts gate,
Sangerhallen v/ Majorstua stasjon, Oslo

KOSTNADER : Alle må påregne en liten egenandel.

Kvensk språk og sang kurs – i Storfjord høsten 2010

Finskspråklig sang- og visegruppe for barn

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver onsdag, klokken 1730-1900 (Ikke 20.10)

Kursperiode 8.9.10-1.12.10

Instruktør: Silja Skjelnes-Mattila

Nybegynnerkurs i finsk/kvensk

HATTENG, biblioteket

Hver tirsdag (NB Ikke 28.9.)

Kursperiode 14.9-26.10

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Ingen kursmateriale.

Nybegynnerkurs 2 i finsk/kvensk (fortsettelse fra våren)

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver torsdag, klokken 18-20

Kursperiode 9.9.10-2.12.10 (Ikke 21.10)

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Kursmateriale: Suomea suomeksi 1, Olli Nuutinen 2007

Boka kan kjøpes på kurset.

Kurs i kvensk/ finsk folkemusikk

SKIBOTN el HATTENG (avhengig av påmeldinger)

24.-25.9 (fredagskveld og hele lørdag)

Storfjord språksenter og Revontuli-opisto (Fin) arrangerer et gratis folkemusikk-kurs.

Kurset tar for seg kvenske/finske folkesanger som er presentert i sangboken Maastamuuttajien laulu (Matti Yli-Tepsa og Merru Ylivaara, 2008)

Lærer på sangworkshop: musikklærer Merru Ylivaara

Lærer på instrumentworkshop: musiker/artist Jukka Hannula

Kurset er beregnet på både barn og voksne. Deltagere på instrumentworkshop må ha med egne instrumenter. Kurset avsluttes med felles konsert på lørdag 25.9.

Kursspråk: finsk (og engelsk). Her er eventen!

I tillegg har Storfjord språksenter et stort samiskspråklig tilbud i høst.

Det er påmelding til alle kurs. Påmelding innen 3.9. dersom ikke annet er oppgitt, til silja.mattila@storfjord.kommune.no.

Hentet fra Kvener.no

Kvensk etter- og viderutdanningskurs ved Høyskolen i Alta

Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ved institutt for språkvitenskap tilbyr et samlingsbasert kurs i kvensk litteratur- og kulturkunnskap og kvensk språkkunnskap. Hver emne gir 15 studiepoeng.

I det ene emne skal studenten skaffe seg kunnskap i kvensk minoritets- og barnelitteratur og om annen minoritetslitteratur på Nordkalotten, mens det andre emne skal gi innsikt i kvenske dialekter, kvensk som minoritetsspråk, slektsspråk, flerspråklighet, kvenske stedsnavn i flerspråklige områder og kvensk skriftspråk.
Studiemodell

Fra nettstedet Høyskolen i Alta

Kvensk institutt tirsdag den. 7. september kl. 15. 00

Kvensk institutt skal publisere et interaktivt kart over den kvenske befolkningen i Finnmark i 1865, tirsdag kl. 15.00 den 7. september 2010. Forfatteren bak dette prosjektet, professor Bjørg Evjen, vil være til stede og fortelle om disse kartene.

Kartene er interaktive. Det vil si at du kan klikke deg inn på områder du vil ha mer informasjon om. Går du f.eks. inn i Loppa kommune, vil du se at det bodde 69 personer der som var registrert som kvener. Ved å klikke på mindre områder i Loppa, kan du f.eks se at i Nordelven var sju personer registrert, hva de hette, alder og hva de jobbet med.

I folketellingen for 1865 var kategorien Kvæn eller Qvæn for første gang en egen etnisk kategori og individnivå. “Finn” og “Lapp” var to andre, skjønt grensen mellom dem var ikke klart definert. Sagt som meget forenklet: når telleren kom, skulle personer registreres på skjemaet som kvæn, fin eller lap, eller en blanding av dem. Var de norsk, ble rubrikken på skjemaet stående tomt. Kartene som nå skal publiseres er bygget på opplysninger om kvener gitt i den originale folketellingen fra 1865.

Det foreligger per i dag ingen forskning eller publikasjoner som tar for seg en kartlegging av den kvenske befolkningen for hele Finnmark fylke sett under ett. Enkeltstudier finnes, men fra avgrensede geografiske områder, som i Øst-Finnmark (eks E Niemi) og Nord-Troms (eks. H Guttormsen). Se ellers Ryymin, T og Karikoski, E: Kvensk forskning, 2001.

Velkommen! Tervettulemaa!

For mer informasjon:

Kaisa Maliniemi

Prosjektleder, Kvensk institutt

Kaisa.Maliniemi@kvenskinstitutt.no

Tel. + 47 46548928

Fra Kvener.no